Effektiv drift og overskudd
Norsk Tipping drives stadig mer effektivt, og kostnadsandelen er rekordlav. Det bidrar godt til overskuddet på 6 286 millioner kroner etter driftsåret 2021.
Beløp i mill. kr. | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 |
---|---|---|---|---|---|
Netto inntekter 1 | 8689 | 8544 | 8253 | 8209 | 7875 |
Driftskostnader | 1951 | 1955 | 2137 | 2273 | 2226 |
Lønns- og personalkostnader | 453 | 422 | 440 | 414 | 399 |
Overskudd til eier 2 | 6286 | 6167 | 5544 | 5523 | 5251 |
Tilbakeholdt verdi | 0 | 0 | 131 | 0 | 0 |
Det er en glede å se hvor mye overføringene fra Norsk Tippings overskudd betyr for frivillig virksomhet i Norge, men overskuddet er ikke selve formålet med driften av selskapet. Norsk Tipping er først og fremst myndighetenes verktøy for å forebygge spilleproblemer i samfunnet.
Med det som rettesnor skal Norsk Tipping drive så effektivt som mulig. Slik kan mest mulig av omsetningen gå til de formålene Stortinget har pekt ut i lovverket.
Kravet om effektiv drift er nedfelt i pengespilloven, i Norsk Tippings vedtekter i og Regjeringens eierskapsmelding. I pengespillmeldingen fra 2017 ble også selskapets arbeid med effektiv drift drøftet. Meldingen er klar på at tiltakene for å sikre effektiv drift også må ses i sammenheng med selskapets sosialpolitiske formål. Det ligger i selskapets oppdrag å jobbe med nye ansvarlighetstiltak som både vil kunne øke kostnadene og dempe omsetningen.
Siden 2017 er overskuddet til formålene økt med 1 037 millioner kroner.
Nøkkeltallene for perioden 2017-2021 ser slik ut:
- Netto spillinntekter har økt fra 7,8 til 8,7 milliarder (834 millioner, + 9 prosent)
- Totale kostnader er redusert fra 2,6 til 2,4 milliarder (- 236 millioner, – 11 prosent)
Dette betyr at kostnader som andel av netto spillinntekter er redusert fra 33,3 prosent i 2017 til 27,4 prosent i 2021.
Nøkkeltall 2021 - 2017
Beløp i mill. kr. | 2021 | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 |
---|---|---|---|---|---|
Spillinntekter | 43 741 | 42 594 | 40 267 | 38 122 | 34 916 |
Netto spillinntekter 1 | 8 670 | 8 510 | 8 156 | 8 142 | 7 835 |
Salgsprovisjoner | 475 | 520 | 620 | 706 | 761 |
Spillprovisjoner i % av netto spillinntekter | 5,5% | 6,1% | 7,6% | 8,7% | 9,7% |
Driftsresultat | 6 291 | 6 158 | 5603 | 5473 | 5 222 |
Driftsmargin | 72,6 % | 72,4% | 68,7 % | 67,2% | 66,6 % |
Årsresultat | 6 286 | 6 167 | 5 676 | 5 523 | 5 251 |
Resultatgrad i % av netto omsetning | 72,5 % | 72,5 % | 69,6 % | 67,8 % | 67,0 % |
Antall ansatte 31.12 | 404 | 410 | 420 | 413 | 406 |
I tillegg til konkrete effektiviseringstiltak og målrettet rammestyring av driftskostnader, påvirkes kostnadene blant annet av dette:
- Selskapet har satset på salg og aktivitet i digitale salgskanaler. Økt digital andel av lotteri- og sportsspillsalget reduserer provisjonskostnadene forbundet med fysisk distribusjon. Samtidig medfører den sterke vridningen mot digitale salgskanaler større behov for utvikling og vedlikehold av de digitale løsningene.
- Selskapet har gjort store investeringer på IT-siden, og har lansert og videreutviklet flere spill.
- Utvikling og innføring av verdensledende verktøy for forebygging av spilleproblemer koster. Både i form av investeringer, drift og en mer kompleks driftsoperasjon. Tiltakene er i tillegg omsetningsdempende.
- Kundene stiller store krav til stabile og brukervennlige tjenester og produkter. Fornyelse av løsningene er derfor nødvendig for at Norsk Tipping skal opprettholde attraktiviteten.
Utvikling i inntekter og kostnadsandel over tid
I sum har selskapet lyktes med å effektivisere og forbedre driften, samtidig som produkt- og tjenestetilbydet er modernisert.
Behovet for utvikling av enkle og brukervennlige digitale produkter og tjenester forventes å øke. For å møte disse utfordringene ble selskapet omorganisert høsten 2018. Det er også innført nye smidige styringsprosesser. Detaljerte budsjetter er erstattet av rullerende prognoser som blir løpende justert. Norsk Tipping vil fortsette effektiviseringsarbeidet for å gi økt handlingsrom for innovasjon, utvikling og kostnadseffektive driftsløsninger.
Demper overskuddet
Spillvirksomheten er underlagt en lang rekke pålagte og selvpålagte regler og begrensninger. Det skal bidra til lavest mulig risiko for dem som spiller pengespill. Eksempler på dette er maksimale tapsgrenser, personlige tapsgrenser, begrensninger i markedsføringen, Spillepuls, proaktive samtaler m.m. Tiltakene er mange, og de utvikles til å bli mer stadig mer treffsikre.
Alle ansvarlighetstiltakene demper omsetningen fordi kundene ikke kan spille ubegrenset. Hadde økonomi vært eneste rettesnor, kunne overskuddet til formålene ha vært mye større. Det ville imidlertid ha gått på tvers av hovedhensikten med Norsk Tippings virksomhet.
Halverte grenser
Det er umulig å slå fast hvor mye større overskuddet ville ha vært uten det strenge rammeverket, men her er et eksempel: For å motvirke risikospill har Norsk Tipping halvert den maksimale tapsgrensen for nettkasino-spillene fra desember 2020 til høsten 2021, fra 10 000 kroner til 5 000 kroner per måned. Dagsgrensen ble halvert fra 4 000 til 2 000 kroner. I samme periode ble den obligatoriske pausen hver time økt fra 90 sekunder til hele 15 minutter – alt på selskapets eget initiativ. Les om grenseendringene her
Innstrammingene er anslått å koste inntil 250 millioner kroner hvert år i tapt overskudd.
Her er en oppsummering av noen av de viktigste ansvarlighetstiltakene som begrenser økonomisk gevinst:
Her havner overskuddet til slutt
Tiltak mot spilleavhengighet:
På Norsk Tippings generalforsamling blir det først avsatt midler til tiltak mot spilleavhengighet og gjort eventuelle avsetninger til fond.
Videre blir det avsatt midler til de formålene spillerne selv har valgt gjennom Grasrotandelen. Bingoentreprenørenes overskuddsformål får overføringer fra overskuddet fra Belago-terminalene.
Grasrotandelen
Gjennom Grasrotandelen gis spillerne mulighet til å velge en organisasjon som får tildelt et beløp tilsvarende 7 prosent av spillerens innsats (14 prosent av nettomsetning for spill på Oddsen, Multix og Instaspill). I 2021 var det rundt 1,4 millioner spillere som hadde valgt en grasrotmottaker, og midlene fra Grasrotandelen ble fordelt til mer enn 35 000 lag, foreninger og organisasjoner.
Bingoentreprenørenes overskuddsformål
Overskuddet fra Norsk Tippings Belago-terminaler i bingohallene fordeles direkte til lag og organisasjoner som mottar overskuddet fra de øvrige spillene i bingohallen.
Det resterende overskuddet fordeles gjennom den såkalte tippenøkkelen. Først blir 6,4 prosent av overskuddet fordelt til helse- og rehabiliteringsmål.
Helse- og rehabiliteringsformål
Midlene til helse- og rehabiliteringsformål forvaltes og fordeles av Stiftelsen Dam, og går til helseprosjekter og forskning som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.
Deretter fordeles overskuddet med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner.
Idrettsformål
Fordelingen av midlene til idrettsformål blir gjort av Kongen i statsråd i etterkant av Norsk Tippings generalforsamling. Om lag halvparten av midlene er øremerket idrettsanlegg i kommunene og anlegg for fysisk aktivitet. Øvrige midler fordeles til blant andre Norges idrettsforbund, Olympiatoppen, særforbund, idrettskretser, over 6000 lokale idrettslag og foreninger, Antidoping Norge, friluftstiltak, arrangementstilskudd og forsknings- og utviklingsarbeid med mer.
Kulturformål
Fordelingen av midlene til kulturformål blir gjort av Kongen i statsråd i etterkant av Norsk Tippings generalforsamling. Midlene fordeles på Den kulturelle skolesekken, Frifond, desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg, nasjonale musikkorganisasjoner, Kulturrom, Instrumentfondet for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre, Krafttak for sang, Folkeakademienes Landsforbund, Historiske spel, Norske kirkeakademier, aktivitetsmidler for kor og prosjekt- og utviklingsmidler på arkiv-, bibliotek og museumsfeltet.
Samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner
Midlene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og skal bidra til å trygge viktige samfunnsoppgaver på områdene helse, sosiale tjenester, krisehjelp, støttearbeid, natur- og miljøvern og dyrevern. Beredskapsorganisasjonene Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp mottar en fast prosentsats. Resten blir fordelt etter søknad til landsdekkende organisasjoner. For å bli godkjent som søker må organisasjonen omsette for mer enn ti millioner kroner i sentralleddet.