Reguleringen av pengespill i Norge er under stadig endring og utvikling. Her er en oversikt over det viktigste på reguleringsfronten i 2021.
Den norske pengespillmodellen
Ansvarlighet først
Den norske pengespillreguleringen er vedtatt av Stortinget. Formålet med reguleringen er å redusere negative konsekvenser av pengespill.
Tre førende lover
Pengespillfeltet reguleres av tre lover:
- Pengespilloven
- Lotteriloven
- Totalisatorloven
Begrenset antall tilbydere
Staten har valgt å gi enerettsaktørene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto ansvar for å tilby de mest risikofylte spillene.
Tilsyn og politisk styring
Staten fører tett kontroll med pengespillmarkedet. Kultur- og likestillingsdepartementet utøver eierstyring av Norsk Tipping og Lotteritilsynet fører tilsyn med selskapets virksomhet.
Pengespillmeldingen
I 2017 behandlet Stortinget pengespillmeldingen Alt å vinne — Ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk (Meld. St. 12 (2016–2017)). Regjeringen gikk inn for å videreføre enerettsmodellen, og Stortinget sluttet seg til dette. Meldingen handlet en rekke tiltak for å forsterke enerettsmodellen. Flere av disse er blitt fulgt opp av Kultur- og likestillingsdepartementet i 2021.
Kringkastingsloven trådte i kraft
1. januar 2021 trådte endringer i kringkastingsloven i kraft. Forbudet mot markedsføring av ulovlige pengespill har lenge blitt utfordret av TV-kanaler som sender fra et annet EØS-land. Endringen i kringkastingsloven gir Medietilsynet hjemmel til å håndheve markedsføringsforbudet. Medietilsynet har nå myndighet til å pålegge norske distributører av TV-sendinger og audiovisuelle tjenester å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til ulovlig pengespillreklame. Les mer om markedsføring i kapittelet Markedsføring av pengespill.
Våren 2021 avdekket Medietilsynet at Discovery Communications’ TV-kanaler i Norge sendte omfattende markedsføring av pengespill som ikke er tillatt i Norge. Den 5. april besluttet Medietilsynet å gi distributørene Telenor, Telia, Altibox, RiksTV og Allente pålegg om å stanse markedsføringen for utenlandske pengespill på Discoverys tv-kanaler.
Det er gjort flere innstramminger i markedsføringsadgangen.
Nye retningslinjer for markedsføring
Med virkning fra 1. januar 2021 fastsatte Kultur- og likestillingsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet nye retningslinjer for markedsføring i regi av Norsk Tipping og Stiftelsen Norsk Rikstoto. Det er gjort flere innstramminger i markedsføringsadgangen. Markedsføringen skal fortsatt være begrenset til det som er nødvendig for å kanalisere forbrukerne inn mot sikre og forsvarlige spilltilbud.
Rikstoto innførte nye spillegrenser
Fra 1. januar 2021 innførte Stiftelsen Norsk Rikstoto nye øvre spillegrenser.
Innføringen fulgte opp konsesjonen fra Landbruks- og matdepartementet. På forhånd behandlet Stortinget i desember 2020 et representantforslag fra Fremskrittspartiet om ikke å innføre tapsgrenser for Rikstoto. Stortinget ba likevel regjeringen vurdere om det, innenfor rammene av sosialt ansvarlige spill, er mulig å innføre en mer individuell tilpasning av tapsgrensene. I tillegg ba Stortinget regjeringen om å gjøre bortfallet av totalisatoravgiften permanent.
Forslag om lisensmodell fikk ikke flertall
I desember 2020 fremmet fire stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet et forslag om å oppheve spillmonopolet til fordel for en lisensordning for pengespill. De foreslo også å endre markedsføringsloven slik at alle spillselskaper med lisens kan markedsføre seg. Familie- og kulturkomiteen avholdt ikke høring i saken, og forslaget ble behandlet av Stortinget 11. mars 2021. Forslaget fikk kun stemmer fra Fremskrittspartiet og den uavhengige representanten Ulf Leirstein.
Ny pengespillov under behandling
Den nye loven om pengespill skal erstatte dagens tre lover på pengespillfeltet; lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven. Lovproposisjonen ble sendt Stortinget 18. juni 2021. Familie- og kulturkomiteen avholdt muntlig høring om loven 10. desember 2021. Lovforslaget inneholder flere tiltak for å styrke enerettsmodellen. Den nye formålsbestemmelsen understreker at å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill er lovens hovedformål. Ansvaret for pengespill er foreslått samlet i Kultur- og likestillingsdepartementet, og Lotteritilsynets rolle og virkemiddelapparat styrkes. Loven ble vedtatt av Stortinget i mars 2022 og vil tre i kraft 1. januar 2023.
Det vil bli tydeligere hvilke spillselskaper som har lov til å tilby pengespill i Norge, og gjøre uregulert aktivitet vanskeligere.
DNS-blokkering på høring
21. september 2021 sendte Kultur- og likestillingsdepartementet på høring et forslag som vil åpne for DNS-blokkering i den nye pengespilloven på høring. DNS-blokkering betyr at internettilbydere pålegges å hindre brukernes tilgang til bestemte nettsider gjennom å bruke domenenavnsystemet (DNS). Forslaget innebærer at Lotteritilsynet kan DNS-blokkere nettsider som tilbyr pengespill i strid med norsk lov.
Mange land har allerede tatt i bruk DNS-blokkering. I Danmark er over ett hundre nettsider, som ulovlig rettet pengespilltilbud mot det danske markedet, blitt blokkert.
En eventuell innføring av DNS-blokkering forventes å ha en stor opplysende effekt. Det vil bli tydeligere hvilke spillselskaper som har lov til å tilby pengespill i Norge, og gjøre uregulert aktivitet vanskeligere.
Departementet foreslo opprinnelig en hjemmel for DNS-varsling i høringsforslaget til ny pengespillov. Basert på høringsinnspillene valgte departementet å gå bort fra DNS-varsling til fordel for blokkering. Dette ble gjenstand for en egen høring. Den skriftlige høringen hadde frist 2. november 2021, og forslaget ligger fortsatt til behandling i departementet.
Omsetningsrammen for store lotterier justert
I 2015 ble lotteriforskriften endret. Det ble åpnet for fem større lotterier med en omsetning på inntil 300 millioner kroner årlig. Tillatelser til disse lotteriene ble utdelt til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2017. I 2021 foreslo Lotteritilsynet å indeksregulere omsetningsrammen for disse lotteriene etter konsumprisindeksen. Etter en skriftlig høring ble forskriften ble endret av Kultur- og likestillingsdepartementet med virkning fra 1. juli 2021, og Lotteritilsynet besluttet å indeksregulere omsetningsrammen.
Rettslig prøving av norsk pengespillregulering
De siste årene har pengespillfeltet blitt preget av aktører som rettslig utfordrer den politiske vedtatte reguleringen av pengespill og virkemidlene staten har for å håndheve reguleringen. Høsten 2019 vant staten tre ulike rettsaker i Oslo tingrett:
- Entercash og EGBA stevnet staten i en sak som omhandlet betalingsformidlingsforbudet.
- Norsk Lotteri AS stevnet staten om gyldigheten av dagens pengespillspillmodell.
- Trannel stevnet staten i en sak knyttet til Lotteritilsynets myndighetsutøvelse.
I 2021 ble de to sakene der det ikke forelå en rettskraftig dom, søksmålene fra Norsk Lotteri og Trannel, behandlet av lagmannsretten. Staten vant også her, og Trannel-saken ble i tillegg nektet fremmet for høyesterett.
Discovery Communications stevnet i 2021 staten med påstand om at de vedtatte endringene i kringkastingsloven ikke er i tråd med EØS-retten. Søksmålet ble avvist av Oslo tingrett da det ikke oppfylte søksmålsvilkårene, og kjennelsen ble opprettholdt etter ankebehandling i lagmannsretten.
