Innlandet – Redningshundene

Hvert år er Norske Redningshunder med på flere hundre leteaksjoner over hele landet. Treningslaget Gjøvik, Toten og Hadeland i Innlandet bidrar på mange av dem. Grasrotandelen fra Norsk Tipping er en viktig støtte på veien.

Med logrende hale og iver i blikket bykser den sorte labradoren Vito inn i skogen i Mæhlumsmarka rett utenfor Gjøvik. Kort tid senere kommer han løpende tilbake til hundefører Nina med bringkobbelet i munnen. Han har markert et funn.

Dette kunne vært fra en reell redningsaksjon, men denne gangen er det “bare” trening. Hver uke, året rundt, uansett vær, møtes det lokale treningslaget i Norske Redningshunder for å øve på disse scenarioene.

– Vi i Norske Redningshunder er en frivillig organisasjon som trener opp hunder til søk etter savnede personer, forteller Gunnar Johan Kalrasten.

Han er leder for Gjøvik, Toten og Hadeland lag i  Norske Redningshunder Innlandet. Sammen med fem andre har han en sen augustdag møtt opp i marka for å trene hunden sin. I tur og orden får hundene komme ut av bilene, og alle vet hva som venter når bringkobbel og tjenestedekken kommer på. Førstemann ut er Vito, som er godkjent som  redningshund. En av de andre på laget forsvinner inn i skogen som markør, mens Nina og Vito venter. Så er det tid for å lete.

– Det krever enormt mange timer med trening for å få en godkjent redningshund. Det tar fort tre år, og vi bruker gjerne 500 timer i året på trening, forteller Kalrasten.

Som frivillig organisasjon er Norske Redningshunder basert på dugnadsarbeid og støtte for å få driften til å gå rundt. Grasrotandelen fra Norsk Tipping har stor betydning for laget i Innlandet.

– Vi tjener penger på dugnader og støtteordninger, og det siste året nå har Grasrotandelen vært omtrent vår eneste inntektskilde, forteller Kalrasten.

Han forteller at det er kostbart å få en godkjent redningshund. Flere år med trening, samlinger, kjøring og utstyr kreves i arbeidet.

– Alt koster penger i dag, og vi betaler dette fra egen lomme. Så vi som driver med dette er som regel godt voksne, sier han.

I 2020 genererte Grasrotandelen fra Norsk Tipping 716 millioner kroner. Rundt 1,3 millioner givere sørger for at over 31 000 norske lag, foreninger og organisasjoner tilknyttet Grasrotandelen mottar viktige midler som bidrar til å holde hjulene i gang. Mange forbinder Grasrotandelen med idrett, men Grasrotandelen omfavner mye mer enn fotball, sykler og ski, og speiler på mange måter mangfoldet ellers i samfunnet. For Norske Redningshunder har ordningen hatt stor betydning.

– For oss betyr Grasrotandelen alt. Uten grasrotmidlene har ikke vi penger til vår drift, sier Kalrasten.

Norske Redningshunder er en frivillig organisasjon på lik linje med Norsk Folkehjelp og Røde Kors. De har politiet som oppdragsgiver når de skal lete etter savnede personer.

– Vi blir kalt ut på oppdrag av politiet, som igjen er engasjert av hovedredningssentralen, til området det er leteaksjon. Så kaller vi ut våre mannskaper etter geografisk posisjon. Da reiser man ut hvis man har mulighet og bistår i arbeidet.

Å bruke hunder i leteaksjoner kan bety forskjell på liv og død.

– Hundene har en så fantastisk luktesans at de gjør en jobb som ikke er mulig for mennesker å gjøre. Hvis vår luktesans er et frimerke, er deres som en fotballbane. De kan lukte et menneske mange timer etter de har vært i området, forteller Kalrasten.

I Gjøvik, Toten og Hadeland er de rundt 20 medlemmer med forskjellig engasjement i organisasjonen. De har fire godkjente ekvipasjer, og flere som trener på veien til å bli godkjent. For å få en godkjent hund kreves et unikt bånd mellom hund og hundefører.

– Samarbeidet mellom hund og fører er helt essensielt. Er det ikke samarbeid, klarer du aldri få godkjent deg og hunden som en redningshundekvipasje. Det kan være en fantastisk dyktig fører og hund, men er ikke forbindelsen dem i mellom der, er det nytteløst, forteller Kalrasten.