Fotballen gir raskere integrering av innvandrere og asylmottakere
Takket være Grasrotandelen fra Norsk Tipping kan Sportsklubben Vard Haugesund starte med integrering av både barn og familier rett etter ankomst.
– Du kan gjerne si at vi akselererer integreringen inn i det norske samfunnet. Og vi starter gjerne første dagen etter ankomst, sier Oddbjørn Skartun.
De siste fire årene har han ledet Vardmodellen som ble startet for hele 26 år siden.
Sportsklubben Vard Haugesund har en lang og stolt fotballhistorie. Klubben var cupfinalist på Ullevål i 1962 og 1975. I dag er klubben mer kjent for den prisbelønte Vardmodellen, klubbens unike tiltak for integrering av flyktninger og asylsøkere.
– Magien med idrett og fotball er at du kan få deg venner og et nettverk selv om det er barrierer med tanke på språk, tro og kultur. Hos oss blir de raskere en del av det norske samfunnet og får god språktrening. Ikke minst bidrar vi til å motvirke fremmedfrykt og rasisme, sier Oddbjørn Skartun.
Norges påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre sa det slik da han besøkte klubben i 2008:
«Vardmodellen er banebrytende arbeid med å bruke sportsglede til å skape trygge lokalsamfunn som trekker ungdom med ulik bakgrunn sammen. Mange ser til Vard for inspirasjon, og det er det god grunn til».
«En hverdag uten Grasrotandelen hadde tvunget oss til å gjøre store endringer som hadde spesielt gitt barn og ungdom et dårligere tilbud.»
Grasrotandelen er viktig
Grasrotandelen er svært viktig for Vard og driften av barne- og ungdomsavdelingen.
– En hverdag uten Grasrotandelen hadde tvunget oss til å gjøre store endringer som hadde spesielt gitt barn og ungdom et dårligere tilbud. Vi er derfor takknemlig for støtten og glad for alle som har valgt å støtte oss, sier Stian Mæland, daglig leder i Vard Haugesund.
I 2020 genererte Grasrotandelen fra Norsk Tipping 716 millioner kroner. Rundt 1,3 millioner givere sørger for at over 31 000 norske lag, foreninger og organisasjoner tilknyttet Grasrotandelen mottar viktige midler som bidrar til å holde hjulene i gang. Mange forbinder Grasrotandelen med idrett, men Grasrotandelen omfavner mye mer enn fotball, sykler og ski, og speiler på mange måter mangfoldet ellers i samfunnet.
Vard og fotballen ble hans bro inn i det norske samfunnet.
Min første norske familie
Eyasu Gebreselase flyktet fra krig og diktatur i Eritrea og kom i 2008 til Haugesund 27 år gammel. Gjennom NAVs flyktningetjeneste ble han introdusert for Vardmodellen.
– Jeg kunne ikke et eneste ord norsk, men fikk være med på et dommerkurs. Edvard «Eddie» Sternhoff, var på frivillig basis med meg på kurset og oversatte for meg. Vi satt flere sene nattetimer sammen og jeg lærte meg norsk, sier Eyasu takknemlig.
Han gir Vardmodellen æren for at han i dag har solid utdannelse og jobb som petroleumsingeniør i Stavanger. Vard og fotballen ble hans bro inn i det norske samfunnet.
– I Vard fikk jeg mitt første møte med nordmenn, norsk kultur, fikk venner og jobb. Som dommer for Vard lærte jeg ikke bare norsk, men fikk reise ut i distriktene og lærte meg å bli glad i hele landet og i folket. Det la også grunnlaget for at jeg tok skrittet videre til utdannelsen som sivilingeniør.
Vard ble som hans første familie i Norge.
Eyasu Gebreselase fra Eritrea opplever Vard som sin norske familie.
Frivillige står på
Opp gjennom årene har Vardmodellen fått mange priser og utmerkelser. Kongefamilien har vært på besøk flere ganger. I 1999 tok statsminister Kjell Magne Bondevik med seg selveste Eric Cantona for å spille showkamp og se nærmere på Vard.
Sentralt i Vardmodellen er alle de frivillige. Jan Heiberg, tidligere styreleder i klubben, er takknemlig over at han får være med på å følge opp, møte familier og hente barn til trening og kamper.
– Mange av barna som kommer til oss har vokst opp i flyktningeleirer. Folk fra andre nasjoner har ikke kjennskap til all frivilligheten som skjer i Norge. Ikke alle har samme kultur og tradisjon når det gjelder å følge opp barna. Jeg er stolt over klubben vår som er med om et så verdifullt arbeid. Å skape gode mennesker. Akkurat det å bli god i fotball er ikke alltid det viktigste, sier Heiberg.
«Vi skal være en klubb for alle, uansett kjønn, nasjonalitet og legning.»
En klubb for alle
Visjonen til Haugesund-klubben er å være et fargerikt fellesskap.
– Vi skal være en klubb for alle, uansett kjønn, nasjonalitet og legning. Satsingen på a-laget skal ikke gå på bekostning av bredden. Målet er å bygge gode fellesskap hvor det igjen skapes gode opplevelser og idrettsglede. Av 700 medlemmer, er 200 ikke-aktive. De er som en hær av frivillige som kjenner på dyp tilhørighet til klubben og gjør en stor dugnadsinnsats, sier daglig leder Stian Mæland.